Hat, hat og hat

(Bildene i innlegget er hentet fra gruppen "Operasjon Askeladd" på Facebook. Gruppen legger ut hatefulle innlegg og kommentarer funnet rundt om på nettet. )


Ingen småfestlige formuleringer eller humoristiske vinklinger i dag.

I dag er Magnus sint.


Har vel tidligere nevnt kommentarfelt og Facebookgrupper som brukes til å spre frykt og hat. Som regel mot utlendinger, Stoltenberg, kommunister og den siste tiden flyktninger.

Ja da, ytringsfrihet liker vi. Vi liker også at folk har forskjellige meninger. Og joda, sikkert viktig å diskutere asylpolitikk. Men - språkbruken i en del av disse kommentarfeltene inviterer ikke til debatt, den er heller ikke særlig egnet til å forsvare ytringsfriheten.

At disse lager seg små grupper på Facebook der de kan underholde hverandre med idiotien sin er vel for så vidt bedre enn at de forsøpler mer offentlige rom.

Men! - ett sted må faktisk grensen gå, til og med for hva man kan lire av seg i aldri så lukkede grupper.

Man skal liksom helst holde seg for god til å synke ned på deres nivå. Det har jeg prøvd - lenge. Jeg har vært flink og latt være å kalle idioter for idioter.

Men så så jeg dette:

Da sluttet jeg.

Du stakkarslige, hatefulle faen. Du tragiske lille møkkamann som laget - og publiserte dette. Du fortjener rett og slett ikke å skjermes for noe som helst. Du får heller ikke - noen gang, noe sted - kalle deg en forkjemper for å bevare norsk kultur! Heldigvis vil det store flertallet av befolkningen heller ha 100000 flyktninger her, enn 1 av deg!

La oss håpe at Facebook sletter kontoen din, at Telenor kutter internettlinja og gjerne at du får tidenes influensa og. Så kan du sitte under steinen din og rope til deg selv.

Det samme gjelder dere i kommentarfeltet her:

Og - dessverre - en god del andre.

Dere er så til de grader langt ute å kjøre når dere snakker om norske verdier. Hver eneste Syrier som kommer hit har større forståelse for våre verdier enn noen av dere.

Dere er avskummet - ikke de som flykter fra krig for å kunne la barna sine vokse opp.

Jada, nå har jeg for lengst sunket ned på deres nivå. Hvis jeg bare slutter helt å bruke punktumer og doble konsonanter, så snakker vi snart samme språk.

Siden jeg nå allerede har begynt, så kan jeg like godt fortsette.

Til alle dere drittsekker, tapere, idioter, egoister, brødhoder og kunnskapsløse hatere:

Logg av! Se opp fra tastaturet et øyeblikk og få et lite glimt av virkelige verden. Da innser dere kanskje at det er dere som er problemet. Kanskje dere innser at det er dere som er uønsket. 

Bildene over er bare to av veldig veldig mange, som spres via mer eller mindre lukkede grupper på internett. Disse gruppene har tilhengere - ikke mange, men nok til at det er skremmende. I noen av dem blir støtten til væpnet aksjon og ABBs handlinger tydeligere og tydeligere. De fleste er nok bare tapere som tøffer seg bak tastaturet sitt (omtrent som jeg har gjort nå), men hva om noen av dem faktisk er i stand til å gjøre alvor av truslene sine?

Å diskutere med disse har nok fint lite for seg. Så hvordan kan de stoppes? 

Det må de - før de klarer å trekke til seg flere.

Asylbarn, Anundsen og drittsekker

Bilder av døde barn. Seriøst?
Skal vi liksom få en masse medfølelse da? Vi vet at folka i Syria og resten av utenfor Norge bruker alle midler for å komme hit. Selvfølgelig; alle vet jo at flyktninger som kommer til Norge umiddelbart får en gryte med penger, hus, bil, el-sykkel og nye tenner. Vel verdt å ta med seg tre-åringen ut på en flåte på åpent hav for.
Drittsekker er de, alle sammen. De gjør altså sånt bare for å ta seg til rette med velferdsgodene våre, plyndre og voldta og, ikke minst, ødelegge dagen min med sånne bilder. Jeg leser Dagbladet for å lese dagens sexråd og Pondus, ikke for å se døde barn - skjerpings Dagbladet!

Eller nei.

Vi må aldri - ALDRI! godta slike bilder. Vi må aldri lukke øynene og si at det ikke angår oss - for det gjør det!

Kanskje den lille guttens far og alle de andre syriske mødre og fedre ikke er drittsekker i det hele tatt.
Kanskje de er så desperate etter å gi barna sine en mulighet til å få vokse opp, at de velger å legge ut på en flukt som dessverre kan ende på en så grusom måte.

Ingen - Ingen!!! Gjør dette frivillig. Ingen utsetter seg selv og barna sine for dette, for nye tenner eller sosialstønad. Heller ikke for å få voldta eller bryte ned norsk kultur.

Og ingen av oss bortskjemte hvite rikinger kan forestille oss den desperasjonen. Kommentarfelt i alle landets aviser forpestes av innlegg om hvordan muslimene kommer hit for å overta landet vårt, ødelegge vår kultur og vekke oss alt for tidlig med bønnene sine.

Det er de som bryter ned norsk kultur; alle de som mener det var bra at treåringen døde før han kom fram, de som mener at alle som er litt brune i huden eller ber til en annen gud burde kastes ut av landet - bare fordi brunfargen minner litt om den en terrorist hadde.
De som mener at Norge og all vår rikdom skal være forbeholdt nordmenn.
Alle de, og Anders Anundsen,  og Carl I. Hagen,  og den lille håndfullen med hatefulle ekle tilhengere de har - er det som forpester vår kultur. Smålige, bitre jævla drittsekker.

Barn dør på flukt!!!
På tide å våkne opp for faen!

Det er revnende likegyldig hva foreldrene deres har gjort, eller har tenkt å gjøre. Treåringer har ikke skumle hensikter! Treåringer vil være barn, lykkelige, trygge barn - og alle foreldre vil gjøre alt for å la dem være det.
I Norge har barn den retten. Noen må kanskje nøye seg med fjorårets Apple dings og noen må kanskje tråkke rundt på arvet sykkel, men de får være trygge - de slipper å leve i frykt for når neste bombe treffer noen de er glad i. De slipper å leve på flukt fra krig, drap og sult.
Alle barn skal ha den retten. Uansett hudfarge. Norge skal gjøre alt som er tenkelig mulig for at alle barn skal oppleve den tryggheten!

Når Anders Anundsen setter seg som mål å sende ut flere asylbarn, gjør det han til Norges største drittsekk.
Anundsen og hans lille menighet mener at barns rett til å få være barn er forbeholdt deres barn.

Det er utrolig trist at vi lar norske verdier og norsk solidaritetsånd vike for egoisme og smålighet!
Sakte men sikkert har ideen om at vi kan velge å se bort fra det som skjer i verden, vokst seg sterkere. Det kan vi ikke! Verden angår oss, verdens barn angår oss.

Mennesker på flukt er ikke måltall og kvoter. De er mennesker som vil det beste for sine barn og seg selv.
Joda, det finnes dem som har uærlige hensikter, men sånn for ordens skyld - det finnes også hvite kjeltringer...
Men! Ingen av dem, verken brune eller hvite, er små barn!

Anundsen og co gjør sitt for å overbevise oss om at flyktninger og asylsøkere er en trussel mot Norge.
Han tar feil!

Drittsekkene er ikke de som flykter fra krig med barna under armen - drittsekkene er de som sitter trygt og godt i sine fine norske hjem og lukker øynene når de ser bilde av en død tre år gammel gutt, skylt i land på en strand.

Store bokstaver?

Man skulle tro at de fleste i stemmeberettiget alder både har tilgang til aviser, TV og en drøss med andre informasjonskilder - og at de har nødvendige ferdigheter til å få med seg det som skrevet og sagt.

Skal ikke si at folk flest som stemmer FRP mangler slike ferdigheter (det ville jo vært litt drøyt), men kanskje de, i likhet med min seks år gamle datter, foretrekker å lese det som står med store bokstaver. Det kan i alle fall virke sånn.
Dessverre er det enkelt å skrive "skattekutt til alle" og andre meningsløse slagord med nettopp store bokstaver. Begrunnelsene for hvorfor mange av disse ikke bør settes ut i live krever flere ord og dermed små bokstaver, det er kanskje her mange detter av?

Kloke hoder, folk som har lest og studert ett og annet, har fortvilet skrevet kronikker, artikler, deltatt i debatter og ytret seg der de slipper til for å forklare hvorfor konsekvensene av en blåblå politikk vil være katastrofal. Med unntak av en lenger artikkel hvor Øystein Stray Spetalen får slenge litt med leppa, er blåblåsidens svar stort sett begrenset til slike som kan skrives med - store bokstaver, noe særlig behov for å utdype har de ikke hatt.

Hadde flertallet av velgerne faktisk lest, idet minste noe av, det som er blitt skrevet ville det nok vært FRP som vaket rundt sperregrensen. Det er ganske skremmende at så mange tar så lett på valget at de ikke tar seg tid med å sette seg inn i hva de stemmer.

Det er enkelt å vinne stemmer med store ord og lovnader om gull og grønne skoger, et hvitt norge og billigere sprit. Ikke fullt så fengende med handlingsregel og internasjonale konvensjoner - dessverre.

Tidligere var det liksom litt greit at FRP kom med sine små utblåsninger nå og da, de var et tulleparti som ingen egentlig tok på alvor. De var alltid sinte og i kjempeopposisjon, nesten litt morsomt.
Nå derimot, har altså Høyre tatt en helomvending og funnet ut at de gjerne vil ha med seg FRP i sandkassa. Og det er skummelt. Plutselig blir de tatt på alvor. Plutselig kan altså partiet som, vel vitende om at de aldri vil måtte forsvare noe av sin heller uforsvarlige politikk, har diktet opp tall, vrengt statistikker og spredd frykt og kalde gufs, få noe de skulle sagt.

Ethvert saklig innlegg i debatter, som forklarer galskapen, blir elegant avfeid med hånlige smil eller en ny faktavrenging.

Hvordan kan 15% av landets velgere ikke gjennomskue dette?

Hvordan kan 15% av landets velgere si ja til å betale prisen av en blåblå politikk?

Samfunnet vil endre seg med FRP i regjering, ingen tvil om det. Eller kanskje jeg tar feil, kanskje det allerede har endret seg, kanskje det er derfor meningsmålingene ser ut som de gjør?

Men hvorfor? Hva har skjedd som får så mange til å sette seg selv og sine behov foran fellesskapets?

Jeg vet ikke, men det er forbannet trist!

Fremdeles snart valg

Og jeg er fremdeles bekymret.

Høyresiden ligger fortsatt godt an. Arbeiderpartiet har begynt å mobilisere, men ikke nok.

Tror ikke landet kollapser med Høyre i regjering, tror ikke nødvendigvis endringene blir ulevelige for folk flest. FRP derimot - en helt annen sak.
Har litt (store) problemer med å godta et Høyre / FRP samarbeid. Hva de partiene kan enes om vet jeg virkelig ikke, bortsett fra at skatt er ekkelt da.

Høyre har tidligere sagt at det er helt uaktuelt å gå i regjering med FRP, nå virker det som det mest sannsynlige utfallet. Trist.
Trist at Høyre er villige til å selge seg slik, trist at de holder velgerne sine for narr.

Mulig jeg har misforstått noe, men utfra partiprogrammene virker det som om Høyre heller burde sett andre veien etter samarbeidspartnere.

Jeg stemmer ikke Høyre. Står faktisk milevidt fra (litt usikker på hvordan man måler politisk avstand i det metriske systemet), men de vil ikke ødelegge landet vårt - håper jeg.

FRP vil det. De vil bryte ned alt (overdrivelse for å få fram et poeng, mye ville vært mer riktig) som generasjonene før oss har bygd opp. Norge er et av verdens beste land å bo i. Det meste ordner seg for de fleste her.
-Fordi alle har bidratt - alle har i alle tider tatt del i dugnaden det er å bygge et land. Men dugnaden slutter ikke når alt er bygd opp, det må vedlikeholdes også.

Det er mye som står på spill ved dette valget, mer enn bare formueskatt og asfalt.

Pussig at når vi har det så bra, så glemmer vi hvorfor. All velferden vi velter oss i - og nyter, har vi fordi nordmenn i alle tider har jobbet, skapt og delt - jobbet, skapt og delt. Sånn har det vært - og sånn bør det være.
Mentaliteten med å dele av godene er gammel og en del av vår arv - trodde jeg. Det var kanskje før alle fikk så mye?
I følge høyrebølgen som skyller over oss, er det nå viktigere å forsvare retten til å få bygge større hus og å kjøpe billigere sprit enn alles rett til like muligheter og trygghet.

Privatskoler, private sykehus, private sykehjem og gudene vet hva. Det handler ikke om valgfrihet, det handler om de rikes rett til å sikre sine barn, foreldre og seg selv. Og de fattiges rett til å få fortsette med å være det.
Ganske enkelt å se mot andre land der offentlig ansvar privatiseres: Klasseforskjellene øker.

Offentlig skole sikrer alle like muligheter, uansett om du er direktørsønn, odelsjente eller rusmisbrukerbarn. Offentlig helsevesen sikrer alle lik behandling.
Sånn skal det være og sånn er det, fordi alle deler av godene. Det vil altså FRP ha slutt på.

Litt underlig at en ganske betydelig del av dem som stemmer FRP er de samme som vil tape mest på politikken deres...

Som sagt, dette valget handler om mer enn formueskatt og billig sprit. Det handler om verdier - ikke pengeverdier - viktige verdier.

enda en lånt (stjålet)

Det særeigne norske

Norsk kultur. Jon Hustad blandar kultur som sosialantropologisk omgrep med kulturpolitikk.

Debatt

Hadia Tajik Kulturminister

Publisert: 02.jan. 2013 20:59 Oppdatert: 02.jan. 2013 21:15

Share on email Share on print

Journalist Jon Hustad kritiserte i Aftenposten onsdag svaret mitt på eit spørsmål eg fekk frå Christian Tybring-Gjedde (Frp) om å definere norsk kultur, og korleis eg ville «verne om og beskytte det».

Kronikken til Hustad og spørsmålet frå Tybring-Gjedde byggjer på ein sentral tankefeil: Dei blandar kultur som sosialantropologisk omgrep med kulturpolitikk.

Når Hustad trekkjer fram dømet der han undrar seg over svenskane sin hang til å vente på grønt ljos, sjølv om det ikkje er bilar i nærleiken, er det et døme på det sosialantropologiske omgrepet.

Det er spanande at Hustad vil utvida mandatet mitt som kulturminister til å gjelde korleis nordmenn går over gata, og det norske samfunnsmedvitet, som kan vere historisk prega av reformasjon og pietisme. Tybring-Gjedde vil at mandatet mitt òg skal gjelde "valutaen" og "kongehuset". Sjølv tenkjer eg at den norske valutaen tek finansministeren seg av og Kongehuset har eg tillit til at klarer seg fint sjølv.

Det kulturpolitiske omgrepet, som mellom anna er definert i kulturlova, handlar om kunst- og kulturuttrykk som vert skapte, produserte, utøvde, formidla og distribuerte. Tradisjonelt er det dette som er kulturministeren si oppgåve å "verne om og beskytte".

Det sosialantropologiske kulturomgrepet engasjerer meg personleg og som politikar, sjølv om det fell utanfor det som kulturdepartementet tradisjonelt har ansvar for.

Eg lyfter gjerne fana for den norske modellen, som sjølv om den har fellestrekk med den svenske og den danske, òg er særeigen. Det handlar mellom anna om tillit mellom menneske, høg grad av likestilling og at samfunnet vårt er eit solidarisk spleiselag. Vert denne modellen truga? Ja. Er han under press? Ja. Mellom anna frå dei som ikkje har respekt for spelereglane i eit velferdssamfunn som vårt, der me skal gjere plikta vår før me krev retten vår. Men òg frå dei som vil byggje ned spleiselaget og gjere ansvaret for Noreg si framtid meir individuelt og mindre felles, slik som Christian Tybring-Gjedde og Framstegspartiet vil.

I arbeidet med Arbeiderpartiet sitt partiprogram for 2013-2017, der eg har hatt ansvaret for velferdspolitikken, har eg lagd vekt på tre element eg meiner er ein viktig del av den uskrivne samfunnskontrakten i Noreg: At me stiller krav til kvarandre. At me stiller opp for kvarandre. At me er viljuge til å sameine alle gode krefter. Altså  pliktar, rettar og samarbeid.

Hustad påstår òg at eg "ikkje sa noko anna enn at kultur er i endring" i svaret mitt til Tybring-Gjedde. Det er ikkje sant. Av svaret mitt går det fram at tufta på erfaring opplever me ein del uttrykk, fenomen eller ytringar som meir rotfesta og norske enn andre.

Det vil seie at eg tillegg det erfaringsnære, altså at dei fleste av oss vil meine at nokre fenomen er meir særeigne norske enn andre fenomen, like mykje vekt som det historiske faktum at kulturar alltid har vore i endring.

Eg reknar med at Hustad tykkjer dette var eit litt vel skuleflinkt svar, i og med at han stemplar svaret mitt til Tybring-Gjedde på same måte.

Men av svaret kan han kanskje òg lære at det ikkje er så dumt å gjere leksene sine før ein går til åtak.

Usnuelig

Noe å tenke på.

Kronikk Av:  STEINAR WESTIN, FASTLEGE OG PROFESSOR I SOSIALMEDISIN, lånt (stjålet?) fra adressa.no

Usnuelige reformer

Noen av velferdsstatens ordninger får vi ikke tilbake hvis de først blir borte.

Når de kollektive verdiene står svakere, blir ego-reformene usnuelige.»

Steinar Westin frykter hva som kan skje hvis velferdsstatens ordninger forsvinner.

Det var muligens i en artikkel av min NTNU-kollega Trond Andresen at jeg første gang oppdaget ordet «usnuelig» – et flott norsk nyord for det som på fint heter «irreversibelt». Han var opptatt av det som skjedde for mer enn 30 år siden, da Willoch-regjeringen åpnet for at leietakerne i borettslagene kunne kjøpe sine egne leiligheter. En sann gavepakke til alle som deretter fritt kunne omsette leilighetene i det åpne boligmarkedet, med gode fortjenester. Hyggelig for dem selvsagt, men på lang sikt en katastrofe for de unge som nå sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. Poenget var at en slik reform ikke kan reverseres – den var, nettopp, usnuelig.

Det slår meg at mange av etterkrigstidens solidariske fellesskapsordninger, de som var så viktige for å bygge den norske velferdsstaten, står for fall nå om dagen. Dels er det frihetens fristelser som lokker, dels er det trykket fra det grenseløse Europa, og litt er det vår kollektive korte hukommelse. Eller for å si det med gamle stortingsmann Jon Leirfall: «Ein ska’ vårrå forsiktig med å riv’ ned gjerda før ein har spurt om koffer dæm vart satt opp». Fellesskapets ordninger er på et vis som gjerder. De kan oppleves som stengsler. Men mange har fortsatt sine gode begrunnelser.

Akkurat nå ser vi virkninger av at den påtvungne lodd-trekningen for fordeling av turnusplasser for leger er avskaffet. Siden 1950-tallet har alle nyutdannede leger lydig funnet seg i halvannet års plassering ved sykehus og hos kommuneleger rundt om i landet, med valg av plass i rekkefølge etter et tilfeldig trukket nummer. En fabelaktig effektiv og rettferdig måte å fordel leger på, og som fikk mange gode leger fra by-familier til å bli værende i landets utkantkommuner. Under trykket av det grenseløse EØS-arbeidsmarkedet raknet nylig denne sentralstyrte ordningen.

Nå skal nyutdannede leger selv søke seg turnusplasser, og ferske EØS-leger skal ha samme rett til stillingene. Da må alle sende mange søknader. Det rapporteres om 15000 søknader til 360 kandidatstillinger. Og at gode navn og familieforbindelser allerede gir fortrinn til dem som vegrer seg for å flytte ut av byene. Et svært nytt byråkrati av søknadsbehandlinger er det også blitt. Men norske leger vil neppe noen gang igjen finne seg i loddtrekning. Det var etterkrigstidens opplevelse av samfunnsansvar som gjorde en slik ordning mulig. Opphevelsen av den er usnuelig.

Flere slike fellesskapsordninger er blitt borte. Bondevik-regjeringen avskaffet den tidligere universelle gravferdshjelpen i 2002, med begrunnelsen at folk flest hadde råd til å begrave sine døde. De fattige kunne søke om ekstra bistand. Det samme argumentet hører vi iblant om barnetrygden. Og stadig oftere om helsetjenesten, der de best bemidlede gjerne kjøper seg ut til private ordninger, med eller uten behandlingsforsikringer. Mange av disse prosessene er usnuelige.

Det er dette jeg er så redd for med en blå-blå regjering. «De bør i hvert fall få prøve seg», hører jeg iblant. Men med sterke meldinger om å fjerne gjerder i den norske modellen ser jeg for meg rekken av usnuelige reformer: frislipp av konsesjoner for privatskoler og sykehus, svekkelse av arbeidsmiljøloven, fjerning av pressestøtte til meningsbærende aviser, partipolitisk reklame på tv, kutt i overføringer til landbruket så enda flere bønder må gi opp, kutt i sykelønn for dem med middels inntekt og nedover (for det er det vi i realiteten diskuterer), osv.

De partiene som nå vil forandre Norge, har gode kort på hånden. Det er lett å bli sjarmert av skattekutt. Vi glemmer at mange av fellesskapets solidariske ordninger ble til i en tid da Norge var fattigere, men snillere. Når de kollektive verdiene står svakere, blir ego-reformene usnuelige. Jeg ønsker meg ikke usnuelig som årets nyord.

steinar.westin@ntnu.no

Snart valg

Snart valg.

Tiden for store ord, luftslottbygging (sandslottbygging også, har vært en ganske så fin sommer), utdeling av drops og valgløfter på torg rundt om i landet.

Og syting - mye syting!

Begynner å lure på om jeg har tatt fryktelig feil, om ganske mye. Har nemlig trodd - helt oppriktig - at det har vært ganske greit å leve her til lands. De aller fleste av oss har tak over hodet, opptil flere biler, grei avstand til sykehus og skoler som, stort sett, lærer oss det vi trenger å vite. Veier - noen til og med med fast dekke - som vi kan kjøre bilene våre på. Gamlingene (blant annet min noenognitti år gamle mormor) får all verdens stell og pleie.

Har derfor trodd at det ikke var så mye å klage over og at vi, siden vi har det så godt, kunne begynne å dele litt av all velstanden med de som ikke har det sånn

Her har altså rødsiden og Odd Børretsen villedet oss til å tro at ting er helt alright.

Heldigvis har vi FRP.
FRP med Siv Jensen og han som alltid ser så streng ut, i spissen tar ansvar. De opplyser faktisk. For vi har det ikke alright i det hele tatt:
 Takene er ikke store nok, bilene er for gamle, sykehusene rommer ikke alle - på en gang, skolene lærer oss ikke nok, veiene svinger (teite fjell og fjorder altså) og de gamle har det verst (i tillegg til å være eldst).

Også de der utlendingene da... Flykter fra fred og rikdom for å nyte godt av alle godene våre, tipper de får seg en nedtur når de kommer hit og ser hvor dårlig stelt det egentlig er her.
Litt greiere med dem som i det minste holder seg der de hører hjemme, i Afrika og Sverige... Så kan vi heller sende dem litt penger - ikke så mye da, vi må jo tross alt prioritere riktig - rike først.

Vi er jo tross alt rike fordi vi har fortjent det, ikke som i Afrika og Sverige, der de bare er late. De har ikke en gang giddet å ha flaks nok til å snuble over litt olje.

FRPs løsning: Litt uklart, men det meste blir bedre om vi bare betaler litt mindre skatt. Endelig! Som jeg har forbannet den skatten - og retten til gratis skole, sykehus, trygdesystemer og alt det andre skattepengene brukes til.
Også de utlendingene da... Ikke helt sikker på hva FRP vil gjøre med det problemet, håper det er noe ille - det fortjener de, latsabbene.

Er enda ikke helt overbevist om at ting egentlig er så ille, men om de er det så er det i hvert fall skatten og utlendingenes skyld. (tror det er sånn at de lister seg ut i mørket og stjeler sykehjemsplasser og lager hull i veiene)


Nei - jeg har nok ikke tatt feil, vi har det faktisk faen så bra her til lands! Joda ett og annet hull i en tullevei her og der og kanskje NAV kontorene ikke er drevet riktig så effektivt som de burde. Kanskje kunne mye rart vært bedre, men hva så?

Vi har alt som virkelig er viktig. Vi har fred, trygghet, mat og naboer som bryr seg. Og en hel del annet.
Vi har det så bra at vi tror det er en selvfølge, vi tror det er vår rett å ha det så bra, vår rett å ha det bedre enn andre.
Det er det ikke.

Derimot er det vår plikt å gjøre vårt for at alle - både i Norge og i utlendingland - skal ha det så bra.
Hvis vi kan bygge skole der ingen barn har kunnet gå på skole, så må faktisk hullet i riksvei 864 vente. Hvis vi kan bygge sykehus der folk dør av sykdommer vi ikke en gang har hørt om, så må vi finne oss i å vente et klassetrinn med å lære om Hamsun og algebra. Hvis vi kan mette tusenvis av barn, gi trygghet til mennesker på flukt, gi muligheter til dem som ikke har det - ja så må vi faktisk det. Om det betyr at vi må dele litt mer av vår vannvittige rikdom, så er det helt i orden!


Nå er det kanskje jeg som syter, men det får så være.

Blir oppgitt og litt trist når jeg leser debattinnlegg på nettaviser, Facebookstatuser og andre fora der folk får ytre seg fritt.
Trist fordi verdiene våre viskes bort - ikke av muslimer, jøder og Svensker - men av nordmenn, Norske nordmenn som burde elske (i hvert fall være glad i ) landet sitt og det landet står for.
Norske verdier som solidaritet, medmenneskelighet, åpenhet, toleranse, rettferd og mangfold, skyves bort. De gjelder ikke lenger.
Det nye Norge, FRPs Norge skal dyrke helt andre verdier: egoisme, grådighet, arroganse og fremmedfrykt.

- Det gjør meg trist, trist som faen. Og oppgitt.

Heldigvis er vi mange som vil la Norge være Norge (det gamle altså, ikke det nye ekle). Så lenge vi lar oss provosere og engasjere og ikke sitter stille og ser på det som holder på å skje med landet vårt, så er det håp. Vi er fortsatt flest, vi må bare være sterkest også!