Bilder av døde barn. Seriøst?
Skal vi liksom få en masse medfølelse da? Vi vet at folka i Syria og resten av utenfor Norge bruker alle midler for å komme hit. Selvfølgelig; alle vet jo at flyktninger som kommer til Norge umiddelbart får en gryte med penger, hus, bil, el-sykkel og nye tenner. Vel verdt å ta med seg tre-åringen ut på en flåte på åpent hav for.
Drittsekker er de, alle sammen. De gjør altså sånt bare for å ta seg til rette med velferdsgodene våre, plyndre og voldta og, ikke minst, ødelegge dagen min med sånne bilder. Jeg leser Dagbladet for å lese dagens sexråd og Pondus, ikke for å se døde barn - skjerpings Dagbladet!
Eller nei.
Vi må aldri - ALDRI! godta slike bilder. Vi må aldri lukke øynene og si at det ikke angår oss - for det gjør det!
Kanskje den lille guttens far og alle de andre syriske mødre og fedre ikke er drittsekker i det hele tatt.
Kanskje de er så desperate etter å gi barna sine en mulighet til å få vokse opp, at de velger å legge ut på en flukt som dessverre kan ende på en så grusom måte.
Ingen - Ingen!!! Gjør dette frivillig. Ingen utsetter seg selv og barna sine for dette, for nye tenner eller sosialstønad. Heller ikke for å få voldta eller bryte ned norsk kultur.
Og ingen av oss bortskjemte hvite rikinger kan forestille oss den desperasjonen. Kommentarfelt i alle landets aviser forpestes av innlegg om hvordan muslimene kommer hit for å overta landet vårt, ødelegge vår kultur og vekke oss alt for tidlig med bønnene sine.
Det er de som bryter ned norsk kultur; alle de som mener det var bra at treåringen døde før han kom fram, de som mener at alle som er litt brune i huden eller ber til en annen gud burde kastes ut av landet - bare fordi brunfargen minner litt om den en terrorist hadde.
De som mener at Norge og all vår rikdom skal være forbeholdt nordmenn.
Alle de, og Anders Anundsen, og Carl I. Hagen, og den lille håndfullen med hatefulle ekle tilhengere de har - er det som forpester vår kultur. Smålige, bitre jævla drittsekker.
Barn dør på flukt!!!
På tide å våkne opp for faen!
Det er revnende likegyldig hva foreldrene deres har gjort, eller har tenkt å gjøre. Treåringer har ikke skumle hensikter! Treåringer vil være barn, lykkelige, trygge barn - og alle foreldre vil gjøre alt for å la dem være det.
I Norge har barn den retten. Noen må kanskje nøye seg med fjorårets Apple dings og noen må kanskje tråkke rundt på arvet sykkel, men de får være trygge - de slipper å leve i frykt for når neste bombe treffer noen de er glad i. De slipper å leve på flukt fra krig, drap og sult.
Alle barn skal ha den retten. Uansett hudfarge. Norge skal gjøre alt som er tenkelig mulig for at alle barn skal oppleve den tryggheten!
Når Anders Anundsen setter seg som mål å sende ut flere asylbarn, gjør det han til Norges største drittsekk.
Anundsen og hans lille menighet mener at barns rett til å få være barn er forbeholdt deres barn.
Det er utrolig trist at vi lar norske verdier og norsk solidaritetsånd vike for egoisme og smålighet!
Sakte men sikkert har ideen om at vi kan velge å se bort fra det som skjer i verden, vokst seg sterkere. Det kan vi ikke! Verden angår oss, verdens barn angår oss.
Mennesker på flukt er ikke måltall og kvoter. De er mennesker som vil det beste for sine barn og seg selv.
Joda, det finnes dem som har uærlige hensikter, men sånn for ordens skyld - det finnes også hvite kjeltringer...
Men! Ingen av dem, verken brune eller hvite, er små barn!
Anundsen og co gjør sitt for å overbevise oss om at flyktninger og asylsøkere er en trussel mot Norge.
Han tar feil!
Drittsekkene er ikke de som flykter fra krig med barna under armen - drittsekkene er de som sitter trygt og godt i sine fine norske hjem og lukker øynene når de ser bilde av en død tre år gammel gutt, skylt i land på en strand.
